Tassen var hjemløs og ingen torde klappe han.  I området hvor han holdt til var det ingen som brydde seg om han, og han ble derfor en uteligger.  Da jeg så han var han nesten uten pels, på halen hadde han sår.  Han hadde store betente byller i ansiktet etter slåsskamp.  Han ble bragt til veterinær i Sætre hvor han ble behandlet og kastrert. Det tok sin tid, men idag kommer han overens både med mennesker og andre katter.  Diktet reflekterer hvordan han ble behandlet før han kom til "Solgull".

         

E.E. Howley
14 juni 2007

Katten har behov for stell og omsorg.  Det er eiers ansvar å passe på sin egen katt. En hjemløs katt får hverken stell eller omsorg.  Den er etterlatt til seg selv døgnet rundt, og foruten kontakt med mennesker går den "back to nature".  Allikevel forventer man at en hjemløs katt skal være kjærlig og oppføre seg eksemplarisk.  Hvis den ikke oppfører seg som forventet, blir den kastet ut.  Den vil ikke greie seg uten stell, mat og drikke i lengre tid. Vandring på "livets landevei"vil føre til indre skader, og livet står ikke til å redde. Tassen var  heldig. Han fikk et godt hjem.  Men for mange hjemløse katter kommer hjelpen for sent. Mine tanker går til Charlie.  Livet sto ikke til å redde og Charlie ble avlivet av veterinær den 4 juni 2007.